Anne-Grete Pedersen & Kim Andre` Christensen Hovde 01.August 2009
Om brudeparet Anne-Grete Pedersen & Kim Andre` Christensen Hovde
Bli kjent kveld..
Bryllupsdagen 01.08.2009
Klinga Kirke
Forlovere, brudepike, brudesvenn,toastmastere og vertsfolk
Řnskeliste
Om Namsos
Severdigheter i Namsos og omegn
Overnatting i Namsos og omegn
Bildegalleri 1
Bildegalleri 2
Hilsener
Send oss en hilsen
 

Velkommen til
Anne-Grete & Kim Andre` sine bryllupssider
01. august 2009

Litt informasjon om byen og kommunen Namsos: 

Namsos er en by ved kysten, midt i Nord Trøndelag. Byen ligger helt innerst i Namsenfjorden, hvor lakseelva Namsen har sitt utløp, derav byens navn Namsens os. Kommunen Namsos (12738 innbyggere 01.10.2008) består av administrasjonssenteret Namsos med 9301 innbyggere 01.01.2008 (SSB), i tillegg til flere mindre tettsteder utenfor kommunesenteret. Noen av disse tettstedene er Vemundvik, Otterøya, Bangsund 876 innbyggere 01.01.2008 (SSB) og Klinga. Byen har egen flyplass; Namsos lufthavn. Namsos regnes til Namdalen.

Elg er et sentralt tema i byen på grunn av den store elgbestanden i området. Byvåpenet til Namsos viser en gul elg på rød bakgrunn, og sentralt i bykjernen finner man statuen «Elgen» av Skule Waksvik.(kilde wikipedia)

Namsos har også populært blitt kalt «Rock City» på grunn av byens musikkmiljø. Fra Namsos kommer flere kjente musikere blandt annet Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Stein Ingebrigtsen, Prudence, Gjengen fra DDE, Chand Torsvik, Tomas Brøndbo, Ronny Grannes, Askil Holm m. flere.

Namsen bro.

Her ser dere blandt annet, Kirketårnet på Namsos kirke, bryggene, kornsiloen som nå er bygd om til leiligher.

Namsos by night.

Namsos ble grunnlagt i 1845. Stedet var ypperlig til å drive trelastindustri fra på grunn av nærheten til de skogrike områdene i Namdalen og kysttilgangen via Namsenfjorden. En av de viktigste årsakene til anleggelsen av ladestedet Namsos var å få eget tollkontor, slik at eksport av trelast kunne skje direkte til utlandet. Det var et titalls sagbruk i Namdalen før ladestedet Namsos ble anlagt. Dette var mindre sagmøller anlagt av skogeierne på gunstige steder i forhold til tømmerskog og fossefall.

I dag er bare ett av de 11 historiske sagbrukene i Namsos som fortsatt er i drift - Moelven Van Severen. Det er også opprettet ett sagbruksmuseum der det gamle Spillumsbruket tidligere lå

.

Namsos før bombingen 1940

Byen har brent ned tre ganger. Den første brannen var i 1872 da to guttunger lekte med fyrstikker. Den andre brannen var i 1897. Årsaken er ukjent. Den tredje gangen var under andre verdenskrig da tyske bombefly bombet byen sønder og sammen på Hitlers bursdag den 20. april 1940.

                                                     Namsos etter bombingen 1940

Atraksjoner i Namsos som kan være verdt å se på kan du finne på www.namsosinfo.no.

Hvordan komme seg til Namsos med bil:

http://www.gulesider.no/

Hvis du kommer nordfra via E6, må du ta av ved grong til høyre på rv760 mot Namsos. Når du kommer til Overhalla kommune følger du denne veien til du kommer til et stort kryss, nå tar du til venstre på rv17.  Følg denne veien i ca 3 mil før du kommer til Namsos kommune. Hvis du skal til Namsos by tar du til høyre ved Shell(hylla). Hvis du skal til Klinga der brylluppet skal holdes tar du til venstre(skilting mot steinkjer), rv17, kjører på denne veien ca 1mil før du kommer til skilt med Klinga kirke(ser også kirke fra veien), ta til venstre. ca 1km lengre inn på denne veien kommer du til Åsheim forsamlingshus der bryllupsfesten skal holdes.

Hvis du kommer sørfra via E6 vil du passere steinkjer,  deretter kommer du til et tettsted som heter Asp(Asphaugen), her tar du til venstre på rv17. Nå er du på kystriksveien. Følg denne veien i ca 6.9 mil før du er i Namsos. Følg da skilting ettersom hvor i Namsos du skal. Hvis du skal direkte til Klinga der bryllupet skal holdes tar du til høyre etter 6 mil ved skiltning til Klinga kirke. Ca 1km lengre innover denne veien finner du Åsheim forsamlingshus der brylluppsfesten skal holdes.

http://www.rv17.no/

Litt om Klinga:

En liten bygd litt sør for Namsos hvor vi har bosatt oss.

Historikk

Fra 1861 inngikk soknene Vemundvik, Namsos og Sævik i Namsos Thinglags Landdistrikt, som oftest kalt Namsos herred (Sævik sokn er det som senere ble Klinga kommune). I 1891 ble Vemundvik og Klinga utskilt som egne herreder. Kommunenavnet var først Klingen, men ble endret til Klinga i 1917. Klinga kommune eksisterte dermed som egen kommune fra 1891 til 1963.
De tidligere kommunene Klinga,
Vemundvik, Namsos og deler av Otterøy og Fosnes kommuner, ble fom. 1964 slått sammen til Namsos kommune.

Administrasjon:

Sitt første møte holdt Klinga herredstyre på skolestedet Klingenberg. I 1896 ble den nye kirkestua ved Klinga kirke tatt i bruk som møtested. Kommunale kontorer var ofte hjemme hos de enkelte tillits- og tjenestemenn, og derfor spredt over hele bygda.
I
1920 blir det innredet et par kontorer i kommunens brygge på Bangsund. Den ble solgt i 1949, og pengene gikk til ny aldersheim. En ominnredet offisers- og kjøkkenbrakke som tyskerne hadde etterlatt seg på Bangsund, ble tatt i bruk som nytt kontorlokale. Denne var i bruk resten av kommunens levetid.
Kommunen hadde i sin 72-årige historie 10 ordførere. Den første var Halvdan Romstad. Den siste var Alf Derås.

Demografi

I 1891 var det 1099 innbyggere i Klinga. Ved tellingen i 1946 hadde folkemengden økt til 2143, og ved siste telling (1960) før sammenslutingen til storkommunen Namsos, var folketallet på 2143.
I
1960 var de dominerende næringer industri, jordbruk og skogbruk. Mange hadde fortsatt sitt arbeid i trelastindustrien både på Bangdalsbruket, Spillumsbruket og sagbrukene i Namsos. Men selv om Klinga i hovedsak var en jord- og skogbrukskommune, var det mange ansatte også i bygg- og anlegg, varehandel og transport. Mange hadde sitt arbeid i nabokommunen Namsos.

Kommunikasjon

I 1891 var forbindelsen til nabokommunene meget dårlig. Sørover til Namdalseid manglet vegforbindelse. Det samme gjaldt forbindelsen til Namsos. Båtforbindelse var eneste mulighet. I Lyngenfjorden var det mulig båtforbindelse mellom Rødhammer i Namdalseid, Bangsund og Namsos. Til Overhalla var det også elendig vegforbindelse. Utbyggingen av hovedveier gjennom bygda gikk tregt, og først i 1908 ble det bygget bruer over ferjestedene på Bangsund over Bogna og Bangsundstrømmen. I 1922 kom så den viktige Namsenbrua slik at trafikken mellom Namsos og Klinga kunne skje uavhengig av den usikre ferjeforbindelsen ved Strømhylla. I 1928 tok staten over vegvedlikeholdet på hovedvegene og etter hvert ble vegforbindelsen sørover til Namdalseid og østover til Overhalla bedre. Det måtte forøvrig konsesjon til for å kjøre bil på kommunale veger. I 1919 hadde bare Bangdalsbruket og Marius Arntsen slik tillatelse. Først i 1933 ble det gitt alminnelig tillatelse til rutebiltrafikk på sørsiden av Namsen.

 Skolestellet

Det var 6 skolekretser i Klinga for småskolen. Det var Spillum, Klingen, Bangdalen, Selnes, Bangsund og Fjær. Småskolen var i den første tiden omgangsskole. Storskolen besto av en krets for hele kommunen med fast skolested på Klingenberg. Etter hvert ble det også faste skolesteder i småskolen. Spillum krets fikk sitt skolehus ca. år 1900. Det var Spillumsbrukets gamle forsamlingslokale som ble kjøpt og flyttet. Bangsund fikk sitt skolehus i 1902. Fjær fikk eget skolehus like etter. Bangdalen fulgte i 1917.
Bedre kommunikasjonsmuligheter og endrede elevtall førte etter hvert til sentralisering. I 1924 var det to skolekretser for storskolen, Klingenberg og Bangsund. Før og etter siste krig var det stor strid om det fortsatt skulle være to skolekretser og to sentrale skolesteder. Aktuelle steder var Spillum og Bangsund. Striden gikk fram til 1953 da departementet bestemte at alle kretser i Klinga skulle sammenslås til en krets. Spørsmålet om skolested sto fortsatt åpent. Stedsvalget var det også stor strid om og ble først avgjort i 1954. Bangsund ble valgt. Ny sentralskole ble bygget og den ble innviet i 1959. Bangsund er fortsatt sentralskole for Klinga etter sammenslåingen til storkommunen Namsos.

 


Konsept: Abra idé AS.